Dyreliv
i
Sørmarka

 

Salamanderen

Kaninene

Rådyr

Ugler

 

Kaniner i Sørmarka

Jenter og kaniner

Det har vært kaniner i Sørmarka i mange tiår sier folk som har bodd i området i lang tid. Er vi heldig og beveger oss forsiktig kan vi få øye på dem, det er få individer der nå.

Vi kan nå se at ikke alle har fargen til villkaninen (oryctolagus cuniculus) som er gråbrun på ryggen og hvit på buksiden. Nå til dags kan man se også svarte individer.

Det har vist seg at over tid vil en gruppe kaniner som lever fritt i naturen få farge som villkaninen.

Myndighetene er ikke opptatt med å beskytte villkaninen da de mener den ikke hører til i norsk fauna og ikke skal ha beskyttelse som annet vilt.

Øya Fedje i Hordaland har fredet villkaninene på øya for mange år siden. Dyrene der har sikkert kommet med seilskuter i sin tid.

Kaninen er mye mer følsom for vær og vind enn sin slektning haren (lepus timidus) og er dermed avhengig av gode tørre jordhuler for å formere seg.

Villkaninen lever i grupper og er ikke vennlig innstilt ovenfor nykommere. En fremmed kanin som havner i gruppen blir jagd bort. Dette selv om fordelene med å ha mange øyne som kan oppdage fiender.

Dette må folk tenk over om de slipper burkaninen sin ut i Sørmarka fordi de er lei av å ha den.

En burkanin får ingen sorgfri tilværelse der.

I naturen lever kaninen parvis i grupper. Hvert par har to huler, en for å gjemme seg den andre for å innrede med tørt gress, ynglehulen. Før ungene kommer napper moren av seg ullhår for å holde ungene varme. De blir født nakne og hjelpeløse. Haren derimot føder «fullt ferdige» unger med pels og det hele rett på bakken. Både kanin og hare passer ikke ungene på samme måte som de fleste andre pattedyr. De ammer ungene få ganger i døgnet og straks etter det blir ungene overlatt til seg selv, gjerne i mange timer.

Det har blitt regnet på formeringsevnen til villkaninen. Hunnen går drektig i ca 30 dager og løpetiden begynner på våren. Selv om ungene trenger 12 måneder på å være fullt utviklet så kan de få unger selv 4 måneder gamle. Et kaninpar får ca 4 til 12 unger hver måned og ungene får morsmelk i bare tre ukes tid.Dette kan de bli mye kaniner av.

Hvis vi regner 8 unger i alle kull for paret og etterkommerne i løpet av 4 år vil, tallet bli 1 274 480 kaniner.

Nå er det et hardt liv å være kanin i Sørmarka som vi skjønner. Jaget av katter som er fæl til å ta ungene. Hauk og ugler tar sitt. Jakthunder og andre hunder gjør livet utrivelig for kaninene.

Det er hyggelig å få se dyreliv i Sørmarka som ikke er vettskremt av jaging og ingenting tyder på at det blir noe problem om antallet villkaniner øker noe.


Torfinn Leikvoll

Sørmarkas venner